Velkommen til

Ås Naprapatklinikk.

Her får du hjelp til dine akutte og langvarige problemer gjennom manuell behandling som sørger for å minske smerte og gjenskape kroppens naturlige funksjon og bevegelighet. Hos oss får du time kjapt slik at du kommer raskt tilbake fra din skade


Lær mer om Naprapati!


Naprapati

Naprapati betyr å korrigere årsaken til smerte.

Naprapater har i over 100 år jobbet for å minske smerte og gjenskape kroppens naturlige funksjon og bevegelighet. Det som kjennetegner naprapater er kombinasjonen av manuelle behandlingsteknikker som utføres hovedsaklig med hendene. Manipulasjon og mobilisering retter seg mot å øke bevegeligheten i stive ledd, mens pressur, stretch og massasje sørger for at musklene fungerer bedre og er mer avspent. I tillegg kan nåler brukes til å stimulere muskler og behandle seneproblematikk.

Ved et førstegangsbesøk kan man forvente at man går gjennom en fullstendig sykdomshistorie som skal prøve å finne årsaken til problemet og annen informasjon som kan påvirke valg av behandling og ytterligere rehabilitering. Deretter utføres ortopediske og funksjonelle tester som skal avdekke hvor og hva problemet er og om pasienten eventuelt trenger videre undersøkelse av annen spesialist før behandlingen starter.

Naprapati er en relativt ny yrkesgruppe i Norge med over 400 aktive medlemmer. Hvert år blir 25 norske studenter utdannet i Stockholm.

Diagnoser

Nakkesmerter
Les mer..
X

Nakkesmerter

Nakken består av sju virvler og en dens anatomi tilsier at den trenger mange leddbånd og muskler for å holde nakken oppreist. Allikevel er nakken er robust struktur og det trengs mye vold til for å skade strukturer i nakken. Nakkesmerter og ryggplager er det vanligste å oppsøke naprapat for. 50 % av oss får vondt i nakken under livet og til enhver tid har 13 % av befolkningen nakkeplager. Langvarige nakkeplager er vanligst hos kvinner og eldre, mens yngre heller får akutte plager. Ofte er det sånn at det verker eller hugger til, og en eller flere bevegelser er vonde å gjøre. Enkelte har så vondt at de knapt kommer seg opp av senga, og andre føler seg bare stive og spente. Noen opplever at smertene kom akutt, mens hos andre kom de smygende. Årsakene til at man får vondt i nakken er mange. Muskelkramper, muskelbristninger, prolaps (mindre vanlig i nakke enn i korsrygg), aldersmessige slitasjer, infeksjoner, betennelser og "låsninger" i ledd kan alle gi nakkeplager. I tillegg er nakken spesielt utsatt for stressplager som kan føre til at musklene strammer seg mer og man blir mindre tolerant for smerte. Noen av disse problemene også kan gi hodepine, svimmelhet eller stråle ned til skuldre eller helt ned til armen.

Når man kommer til naprapat med nakkeplager vil man først gå grundig igjennom sykehistorien hvor man prøver å finne årsaken til problemene. Man vil også prøve å finne ut om det er noe på arbeidsplassen eller på fritiden som kan være medvirkende årsaker til at nakken er vond. Etter det utfører man en undersøkelse med ortopediske tester for å finne skadede eller ømme strukturer. Sykehistorien og undersøkelsen skal så gi en diagnose og man setter opp et individuelt behandlingsopplegg. Hvis diagnosen er uklar eller man mistenker annen sykdom som årsak til nakkeplagene, sendes pasienten til videre undersøkelse. Valg av behandling varierer, men vil ofte inneholde massasje, triggerpunktpressur, stretching, manipulasjoner av ryggraden, traksjoner og nervemobilisering. I tillegg er det ofte nødvendig å sette opp et treningsprogram som man skal følge. Nakken har også en "coremuskulatur" som ofte ikke fungerer optimalt ved landvarig smerte og da må man styrke opp den funksjonen. Målet er alltid å fjerne smertene og få tilbake normal funksjon i nakken.

Skulderplager
Les mer..
X

Skulder

Skulderen er en komplisert struktur. Skulderen består av selve skulderleddet, leddet mellom kragebeinet og skulderbladet, og leddet mellom brystbenet og kragebeinet. Kravet om stor bevegelighet og mye kraft i skulderen er en vanskelig kombinasjon. I tillegg er man ofte ikke så flink til å styrke opp støttemuskulaturen. Smertene kan variere fra verkende smerter bak skulderbladet til huggende smerter inne i skulderleddet. Noen ganger kan smertene bli så ille at man knapt klarer å løfte armen. Mange opplever også at man ikke kan sove på den vonde armen.

Årsakene til skuldersmerter varierer. Betennelser i sener eller slimposer, frakturer, avrevne leddbånd og sener, luksasjoner, slitasje og nerveinnklemninger er vanlige. I tillegg kan plager i nakken gi smerter til skulderen. Den vanligste årsaken er betennelser i sener i skulderen, også kalt impingment.

Disse betennelsene oppstår ofte etter en over- eller feilbelastning. Noen ganger skyldes de rett og slett at passasjen for senene blir trangere med alderen. Det starter med en betennelse som kan vare i 3-4 uker, og kan utvikle seg til å bli en såkalt tendinose eller langvarig senebetennelse. Man får da vevsforandringer i senen med innvekst av blodårer, nerver og kalk, såkalt kalkskulder. Typisk for impingement er at armen er vond å løfte, kan hugge til i enkelte posisjoner og verke. Mange opplever også svakhet i skulder og arm. Mye statiske belastninger, arbeid over skulderhøyde eller fall er som regel årsaken til de fleste skulderplager.

Når en oppsøker en naprapat med skuldersmerter, vil en først gå igjennom sykehistorien for å finne årsaken og i hvilke situasjoner skuldersmertene oppstår. Etter det gjør man en undersøkelse med ortopediske tester for å finne ut hvilke strukturer som ev er skadet og hvilke strukturer som er svake og ikke gjør jobben sin. Etter det vil man kunne stille en diagnose og man kan fastslå hvilken type behandling som vil fungere. Behandlingen vil variere fra diagnose til diagnose, men ofte vil den involvere triggerpunktpressur, massasje, manipulasjon av ledd, ev trykkbølgebehandling (ved kroniske senelidelser eller kalkskuldre) og hjemmeøvelser. Veldig ofte får man øvelser for å forbedre kontrollen av skulderen og på en skånsom måte belaste de strukturene som er vonde og trenger opptrening.

Albuesmerter
Les mer..
X

Albuesmerter

Albuesmerter kan som regel deles inn i traumatiske skader (etter fall, slag eller kastbevegelse), eller plager etter repetitive belastninger som tennisalbue/musarm og golfalbue. Den vanligste lidelsen i albuen er tennisalbue/ musarm etterfulgt av golfalbue. Ved tennisalbue ligger smertene på yttersiden, mens ved golfalbue ligger smertene på innsiden. Begge tilstandene er senelidelser og kommer som regel etter langvarig ensidig belastning eller en akutt overbelastning. Selv om diagnosene har navn fra sport, forekommer de mye oftere ved ensidige arbeidsbelastninger som dataarbeid, håndverk eller hagearbeid. Typiske for disse plagene er smerter oppe ved seneinnfestningene som kan stråle utover. Mange opplever svakhet og kan slite med enkle hverdagsaktiviteter som å løfte kaffekanne eller holde en kopp.

Man vil alltid starte en konsultasjon med å gjøre en sykehistorie for å prøve å finne ut om skaden har skjedd etter et traume (fall, slag) eller etter belastninger. Her kan man også finne ut om det er noe i hverdagen eller på arbeidsplassen som påvirker skaden i negativ grad og skal unngås for en periode. Etter sykehistorien gjør man ortopediske tester for å fastslå riktig diagnose. Behandlingen for albuesmerter varierer noe etter hva slags skade det er. Er det snakk om en skade på leddbåndene er det viktigste å trene opp funksjonen og styrken til albuen og omkringliggende strukturer. Hvis skaden sitter i senene har man mange ulike tiltak å velge mellom. Massasje, pressur, leddbehandling (manipulasjon), tøyninger og nåler er noen av teknikkene man kan gjøre. Er smertene mer langvarige kan man også behandle med trykkbølger for å stimulere legningen.

Ryggplager
Les mer..
X

Ryggplager

80 % av den norske befolkningen vil oppleve ryggplager i løpet av livet. Det siste året hadde 34 % av befolkningen vondt i ryggen. For mange er dette plager som kommer igjen og igjen. Det er vanligere å ha smerter i korsryggen enn i brystryggen. Årsakene til det er bla. at korsryggen må bære mer vekt og er mer bevegelig. Noen ganger er det et akutt "kink" og andre ganger kommer plagene snikende mer og mer. Ofte kan plagene stråle oppover ryggen, ned mot setet eller helt ned til foten. Felles for de fleste ryggplager er at de er hemmende for oss og ubehagelige.

Årsakene til ryggsmerter er mange og varierer fra prolaps med eller uten isjias, muskelbristning, muskelkrampe, aldersmessig slitasje, infeksjon, betennelse til "låsninger" i ledd. De aller fleste årsakene til ryggsmerter er ufarlige, men hindrer oss i å yte maksimalt på jobb eller i fritiden.

Når man kommer til naprapat med ryggplager vil man først gå grundig igjennom sykehistorien hvor man prøver å finne årsaken til problemene. Man vil også prøve å finne ut om det er noe på arbeidsplassen eller på fritiden som kan være medvirkende årsaker til å ryggen er vond. Etter det utfører man en undersøkelse med ortopediske tester for å finne skadede eller spente strukturer som forårsaker plagene. Sykehistorien og undersøkelsen skal så gi en diagnose som man så kan behandle. Behandlingen vil utføres for å gjenskape normal funksjon eller avlaste de strukturer som ev er skadet eller ikke fungerer optimalt. Valg av behandling varierer, men vil ofte inneholde massasje, triggerpunktpressur, stretching, manipulasjoner av ryggraden, traksjoner og nervemobilisering.

TIPS ved ryggplager:

Hvis smertene tillater det, så beveg deg! Gå gjerne flere turer om dagen. Turene trenger ikke være så lange, men de bør helst foregå på mykt og ujevnt underlag. Jobber du på kontor: Reis deg fra stolen ofte og ta noen skritt rundt i kontoret. Gå gjerne litt i trappen. Tøy hoftene. Selv om smertene kanskje sitter i korsryggen, blir setet ofte stivt og da er det viktig å få tilbake bevegeligheten i hoftene for å bla. unngå at man stivner helt.

Kneplager
Les mer..
X

Kneplager

Kneplager har mange årsaker og ulike plager kommer ofte ved ulike aldre. Barn og unge er ofte plaget med smerter i senefestet under kneskåla. Idrettsutøvere får gjerne en smell eller takling og får skader på leddbåndene og menisker. Eldre har ofte slitasjeforandring på menisk og ledd, spesielt om de tidligere har hatt en kneskade.

Noen plager gir lite smerter, men mer ubehag og knepninger, overbelastningsproblemer som hopperkne og løperkne gir som regel mest smerter ved aktivitet, og skader på leddbånd kan føre til at kneet «gir etter» ved belastninger.

Idrettsskader i kneet er som regel et resultat av enten et trauma som takling eller vridning, eller overbelastning. Ved skader på leddbånd kan man vurdere operasjon, men uansett er en god rehabilitering alfa omega om man vil komme tilbake til idrett. Overbelastningsskader som løperkne eller hoppekne er mindre alvorlige, men kan være smertefulle og hemmende. Ved slike skader vil behandling (med eller uten trykkbølgebehandling) og en god rehabilitering gi gode resultater.

Bekken
Les mer..
X

Bekken

Smerter i bekken og hoftene er relativt vanlig og kan komme av mange årsaker. Mange kvinner opplever smerter i bekkenet under graviditet, eldre kan få slitasjeforandringer i hofteleddene, fotballkeepere som slenger seg og lander ofte på siden kan få slimposebetennelser og andre ganger kommer plagene fra korsryggen og sprer seg ned i hoftene. Symptomene kan variere mye fra sterke skjærende smerter ved hvert steg til knepplyder som kommer ved bestemte bevegelser (snapping hip), men uten smerter. En god undersøkelse kan i de fleste tilfeller faststille en diagnose.

Bekkenløsning hos gravide kommer som et resultat at kroppen forbereder seg for fødsel og gjør leddbåndene mer elastiske. I tillegg får kroppen mer vekt som skal fordeles på ledd som allerede er mindre stabile. Enkle øvelser og manuell behandling bestående som regel av massasje, tøyninger, pressur og tips til selvbehandling gir erfaringsmessig god effekt.

Håndledd
Les mer..
X

Håndleddsplager

Smerter i håndleddet og hånda kommer som regel etter belastningsskader eller et fall hvor man har tatt for med hånda. Ved fall kan man forstue, skade leddbånd eller i verste fall brekke ben i håndleddet. Det er da viktig å fastslå hva som er skadet, hvordan det er skadet og så velge riktig behandling til diagnosen. Noen ganger trenger man bare litt hvile og trene opp funksjon og styrke rundt håndleddet, og andre ganger må man ha armen i gips. Belastningsskader kan også oppstå ganske ofte i hendene. F.eks. kan jobb med store tunge redskaper, eller ensidig jobbing med data skape problemer. Enkelte ganger er det sener som blir irriterte eller så kan nerver bli klemt inn og føre til dovne og svake fingre (carpal tunnel syndrom).

Ved et besøk hos naprapat vil man først gå igjennom sykehistorien og så gjennomføre en grundig undersøkelse for å finne ut hvilke strukturer som er skadet/irriterte for så å fastsette en diagnose. Når man har funnet en diagnose kan man sette inn behandling som vil variere noe fra hva slags skade det er snakk om. Noen skader krever mye opptrening, mens andre skader trenger leddbehandling (manipulasjon/mobilisering), tøyninger, massasje, pressur eller nålebehandling.

Hodepine
Les mer..
X

Hodepine

Hodepine er noe de fleste er plaget med. I løpet av det siste året har 80 % hatt vondt i hodet og ca 5 % har vondt en eller flere ganger i uka. Det er sjeldent at en sykdom er årsaken til hodepinen. Det finnes mange typer hodepine. De vanligste typene hodepine er spenningshodepine og migrene. Spenningshodepine kommer som regel av stress og spente muskler i nakke og hode.

Andre årsaken kan være problemer med synet og kjeveplager som spente tyggemuskler og skjevt bitt. Hodepinen er typisk pressende/klemmende/trykkende og kan ofte være på begge sider av hodet (panne og isse) og nakke. Typisk er at man føler et stramt bånd rundt hodet. Smertene er milde til moderate og det er som regel lite eller ingen kvalme og oppkast relatert til hodepinen, men det er ikke uvanlig med svimmelhet. Ofte varer hodepinen fra noen timer til en uke, men noen sliter også med kronisk spenningshodepine. Mange tar milde smertestillende av legen, men man skal vite at hyppig bruk av smertestillende kan gi kronisk hodepine, såkalt medikamentutløst hodepine.

Migrene er en arvelig plage som rammer ca 10 % av den norske befolkningen. Og det er som regel kvinner som er plaget. Typisk for migrene er hodepine på en side som er pulserende og bankende. Hodepinene er moderat til sterk og varer som regel fra 4­72 timer. Hos noen innledes anfallet med aura, som er en synsfeltdefekt som vokser og vokser. Andre kan oppleve stikninger/prikkinger i ene kroppshalvdelen. Det er ikke uvanlig med kvalme og brekninger. Og mange er følsomme for lyd og lys. Migrene kan trigges av forstyrret søvnmønster, uregelmessig spisemønster, visse typer matvarer, fysiske og psykiske belastninger, værforandringer og sterke lukter. Det er en sterk sammenheng mellom migrene og spenningshodepine hvor det ene kan trigge det andre.

Nakkehodepine er en ensidig hodepine som ofte stråler framover hodet. Smertene kommer av en irritasjon på strukturer i nakken som ledd, muskler, mellomvirvelskiver, leddbånd ol. Mange opplever også smerter i samme sides skulder og arm. Hvis hodepine er veldig sterk og blir verre og verre, bør man oppsøke lege raskt. Det samme gjelder om man opplever store syns­ og taleforstyrrelser, stikninger eller lammelser. Har hodepinen kommet etter et slag eller fall mot hode eller nakke, burde man også oppsøke legevakt raskt.

Trykkbølgebehandling

Har du smerter i skulder, albue, hofter, knær eller føtter?

Trykkbølgebehandling retter seg hovedsaklig mot plager i sener og har vist en dokumentert effekt uten bruk av kortison eller operasjon. Behandlingen skaper "ikke fokuserte trykkbølger" som går til dybden i vevet og stimulerer kroppens egne selvreparerende evner. Fordelen med behandlingen er at den har en høy suksessrate på plager som tidligere har vært vanskelige å behandle og ofte har endt med operasjon. I tillegg er det knytter få bivirkninger til behandlingen, men noe ømhet kan forekomme.
Typiske plager å oppsøke trykkbølgebehandling for er:

Skuldersmerter: Senesmerter/kalkskulder/impingement
Albuesmerter: Musarm/golfalbue
Hofteplager: Senesmerter/slimposebetennelser/leddslitasje
Kneplager: Hopperkne/løperkne/
Benhinnebetennelser
Fotsmerter: akillesbetennelser/smerter under helen/ plantar fascitt/mortons nevrom

Klinikken

Ås Naprapatklinikk ble åpnet i 2011.
Naprapat Eirik Løken har etter 4 års utdannelse på Naprapathögskolan i Stockholm jobbet i Fredrikstad og har videreutdanning i nålebehandling. Under 2010-11 sesongen har Eirik jobbet med Stjernen Hockey.

Ås Naprapatklinikk

Mob: 41 56 33 88
Epost: post@asnaprapat.no
X

Kontakt

Send meg en melding så tar jeg kontakt med deg.

Adresse: Åstunet, Gamleveien 2, 1430 Ås

Åpent: Mandag - fredag kl. 08:00-18:00

Priser:

Naprapatbehandling 570 kr
Studentpris 470 kr
Trykkbølgebehandling + naprapatbehandling 670 kr